De følgende retningslinjer for konstruksjon er spesifikke for permeable dekker og og bygger på «best-practice». Konstruksjonsarbeidet er ofte delt mellom to profesjoner. Grunnentreprenøren vil normalt ivareta underbyggingen, eventuell grunnforsterkning (nedre forsterkningslag) og forsterkningslaget. Steinleggeren vil normalt ivareta bærelaget, settelaget og toppdekket. Samspillet mellom disse påvirker den endelige kvaliteten på det permeable dekket.
For eksempel kan et permeabelt dekke bevege på seg og få setninger dersom det er store variasjoner i bæreevne til underbyggingen. Det samme kan skje hvis underbyggingen får mindre bæreevne når den er konstant vannmettet. Infiltrasjonsevnen til dekket kan bli redusert hvis underbyggingen har lavere vannledningsevne enn ventet og hvis anleggsaktiviteter har «pumpet opp» finstoff.
14.1 Forholdsregler på anlegg
Forurensende stoffer som jord og slam må avledes og hindres i å trenge inn i fundamentet og dekkeoverflaten både under og etter byggeperioden slik at man kan få en konstruksjon som forblir permeabel gjennom hele dens beregnede levetid.
Enkle rutiner som å holde tilsølte anleggsmaskiner og anleggsmateriell i sikker avstand fra området, installere slamsperrer, trinnvis utgraving og midlertidige dreneringsdiker som dirigerer overflateavrenningen bort fra området bør vurderes. Se kapitel 14.7 for andre tiltak for å beskytte konstruksjonen under anleggsperioden samtidig som man ikke hindrer atkomsttrafikken.
I samsvar med bransjestandardene tilrådes det at laget med betongstein skal være ferdig komprimert og fugene fylt innenfor én meter av leggekanten før arbeidsdagen avsluttes.
Tilleggsinformasjon om konstruksjon av et permeabelt dekke kan innhentes fra produsentene av betongstein. En bør også rådføre seg med dem om produktspesifikke krav vedrørende materialer til legging og fylling av fuger, steinleggingsmønstre og fremgangsmåter for legging av steinen.
14.2 Klargjøring av traubunn
Traubunnen må ha nødvendig bæreevne. Eventuelle svake punkter i grunnen bør masseutskiftes med egnet, komprimert materiale. Svake punkter i grunnen kan identifiseres ved å benytte en håndholdt MEXEcone eller tilsvarende (et instrument til å måle CBR-verdier i grunnen). Dersom grunnforsterkning er gjennomført, må det kontrolleres at de dimensjonerende CBR-verdiene oppnås alle steder. For System A eller System B dekker, bør det tilførte materialet ha en tilsvarende permeabilitet som de omliggende massene.
Grunnen bør avrettes og komprimeres i samsvar med gjeldende retningslinjer. Dersom det påfylles materialer og legges et nedre forsterkningslag, så må de tilførte materialene ha en permeabilitet som er minst like stor som design infiltrasjonskapasiteten til de stedlige massene. Her bør det tas høyde usikkerhet i målingene og dekkelaget må ikke endre egenskaper når det blir utsatt for vann.
Det kan også være aktuelt å legge et filterlag bestående av sand og grus for å hindre at vann fra telefarlige masser trenger inn i overbygningen. Det må sikres god drenering fra filterlaget.
“Proof rolling” av grunnen under System A og System B dekker er ikke anbefalt da det kan redusere infiltrasjonskapasiteten til grunnen. Dersom «proof-rolling» er nødvendig, så bør infiltrasjonskapasiteten til grunnen måles etterpå.
Grunnen under System A eller System B dekker bør beskyttes fra aktiviteter som kan redusere infiltrasjonskapasiteten (for eksempel tung anleggstrafikk, lagring av fine materialer, blanding av betong og lignende).
14.3 Geotekstil
Dersom det skal legges geotekstil mellom underbyggingen og overbygningen, bør dette legges i samsvar med fabrikantens instrukser og overlappes med minst 300 mm mellom ulike ruller, uten folder eller krøll. På hellende dekker skal det høyere liggende geotekstil ligge over det lavere liggende geotekstil. Det anbefales eventuelt å søke råd hos fabrikanten eller leverandøren av geotekstilet.
Alle kjøretøyer bør forhindres fra å kjøre direkte over materialet. Materialet bør beskyttes mot sollys.
14.4 Tett membran
For System C dekker – ingen filtrasjon – må den tette membranen installeres korrekt og behandles forsiktig for å sikre at den ikke skades under arbeidet. Dersom traubunnen er ujevn eller har skarpe kanter, kan det være aktuelt å legge et dekkelag for å jevne ut traubunnen. Dette gjelder spesielt hvis det er et System C dekke, hvor et lag med finere masser kan beskytte den overliggende tette geomembran.
14.5 Frostsikring
Det kan i noen tilfeller også være nødvendig å foreta frostsikring ved å legge et spesielt frostsikringslag.
14.6 Forsterkningslag
Det permeable forsterkningslaget skal ikke inneholde finstoff. Under transporten og leggingen er det en risiko for at materialet segregeres elle skiller seg. Hvis det er tilfellet, så bør det korrigeres. Segregering kan unngås ved å benytte kantede og knuste materialer som har en høy overflatefriksjon. Beskaffenheten og graderingen av forsterkningslaget vil variere fra prosjekt til prosjekt. I Norge benyttes ofte fraksjonen 20-64 mm eller 20-120 mm.
Det permeable forsterkningslaget bør legges i lag med 100 – 150 mm tykkelse og komprimeres for å sikre at det oppnås den største tetthet som er mulig for det aktuelle materiale og gradering, uten å knuse individuelle partikler eller å redusere hulroms prosenten til under dimensjonerende verd. Toleransene er satt til +20 mm til –15 mm av dimensjonerende tykkelse. Materialene er mer eller mindre selvkomprimerende, slik at tung komprimering normalt ikke kreves.
Gjenbruksmateriale kan brukes dersom det er lett å skaffe, men en må se til at det har jevn kvalitet, riktig gradering og er fritt for uønskede materialer som organiske stoffer eller stålavfall.
Med unntak av utstyr for legging av bærelag, settelag og toppdekke, så bør det ikke forekomme annen trafikk på de komprimerte lagene da overflaten lett blir skadet og sporet. Det bør utvises forsiktighet slik at overflaten ikke blir tettet med slam og partikler fra annet utstyr. Avrenning fra omliggende områder ut på de komprimerte lagene bør heller ikke forekomme.
14.7 Anleggstrafikk i konstruksjonsfasen
Det kan være nødvendig å bruke et delvis ferdig eller ferdig område med permeable belegningsstein som tilkomstvei eller lagringsareal i en byggefase. Hvis det permeable fundamentet blir utsatt for anleggstrafikk, kan overflaten bli ujevn og tettes igjen. For å oppnå best mulig resultat og holde problemer på et minimum under byggeperioden, bør følgende faktorer tas i betraktning når det gjelder anleggstrafikk:
- Gå gjennom byggeplanene og identifiser områder som er tillatt for anleggstrafikk og andre som ikke er tillatt. Det brukes en konvensjonell oppbygging hvor det er anleggstrafikk og permeabelt dekke i de øvrige tilfellene.
- Planlegg veier og parkeringsarealer med en kombinasjon av permeabelt dekke og konvensjonelt tett dekke. Begrens anleggstrafikk og materiallagring til de tette dekkene. Steinmaterialer i det permeable forsterkningslaget bør ikke utsettes for finstoff fra dekkene og beltene på anleggskjøretøy.
- Legg forsterkningslaget og dekk det til med et midlertidig lag av geotekstil og egnet materiale, for eksempel bærelagsmateriale med en tykkelse 100 mm. Bruk dette som en midlertidig vei. Mot slutten av byggeperioden, fjernes det midlertidige laget. Deretter legges bærelaget, settelaget og det permeable topplaget. Den midlertidige geotekstilen bør også fjernes.
- Ferdigstill hele det permeable dekket og dekk det med et midlertidig lag for å beskytte overflaten og hindre tetting av fugene. Det midlertidige laget kan være geotekstil eller annet egnet beskyttende materiale.
- På områder med tyngre trafikk, kan det være nødvendig å gjøre forsterkningslaget tykkere enn normalt for å kunne håndtere anleggstrafikken. Tykkelsen kan eventuelt bestemmes ut fra trafikkmengde og belastning. Den ekstra tykkelsen av forsterkningslaget kan være asfaltgrus, drensasfalt eller sementstabilisert steinmateriale og det kan benyttes som en midlertidig tett overflate. Rett før leggingen av bærelaget, settelaget og topplaget, så kan laget fjernes eller eventuelt perforeres slik at vann kan trenge igjennom. På områder med mindre trafikk, kan laget med asfaltert grus innarbeides som et tilleggslag. Det må tas hensyn til overvannet i anleggsperioden siden det ikke vil være i stand til å trenge gjennom laget med asfaltert grus.
- For system C dekke, legg et nedre forsterkningslag og benytt dette som en midlertidig anleggsvei. Konstruer det permeable dekket over dette mot slutten av byggeperioden
14.8 Drensasfalt
Legg det permeable forsterkningslaget og dekk det med et tett lag med asfaltgrus eller asfalt (se tabell 4 for tykkelse). Bruk dette som en midlertidig veioverflate.
Erfaring har vist at det er lettere å manøvrere en beltedrevet asfaltutlegger enn en maskin på hjul over ”ubundet” permeabelt forsterkningslagsmateriale.
Mot slutten av anleggsperioden perforeres dekket med asfaltgrus eller asfalt og hullene fylles med settelagsmateriale. Hullene bør ha en diameter på 75 mm med 750 mm hullavstand. Legg bærelaget, settelaget og det permeable toppdekket oppå laget med asfaltgrus eller asfalt.
14.9 Bærelag
De nederste 50mm av bærelag bør legges ut som et forkilingslag. Det skal sikre god trykkoverføring fra bærelag til forsterkningslag, noe som er viktig på grunn av forskjellen i kornstørrelse. Forkilingslaget legges ut med høvel eller doser og komprimeres deretter statisk med vals.
Deretter legges bærelaget med en tykkelse på 100mm. Jevnhet bør være + 10 mm for permeable dekker. Ofte spesifiseres + 20 mm, men det er beregnet for asfalt.
Krav til utførelse/ avretting av bærelag er viktige. For dekker av belegningsstein (inkl. permeable dekker) gjelder tillatt avvik på jevnhet på + 10 mm over en lengde på 3 m, ref tabell K12 i NS 3420. Det er et strengt krav, men et viktig krav for å unngå deformasjoner etterpå. Dette kravet vil også bidra til at kravet til tykkelse på settelaget på sier 30 mm + 10mm innfris.
Det er ofte et skal-krav at komprimering skal dokumenteres ved hjelp av platebelastning. Dette byr imidlertid på utfordringer fordi overbygninger uten finstoff er ikke like stabilt som tradisjonelle overbygninger. Det er derfor ikke mulig å innfri de samme kravene som for tradisjonelle dekker.
Lag | E2/E1 | E2 (MPa> |
---|---|---|
Bærelag og forsterkningslag | ≤ 2,5 | > 150 |
Frostsikringslag av sand, grus og stein | ≤ 3,5 | > 120 |
Tabell 14.1 – Krav til komprimering målt ved statisk platebelastning, 300 platemillimeter
Bærelaget må låses sideveis for å sikre langsiktig stabilitet. Låsingen kan for eksempel skje ved at det legges en betongpute på forsterkningslaget.
14.10 Settelag
Settelaget legges med en tykkelse på 30 mm + 10 mm. Settelaget skal komprimeres for å sikre at overflaten til bærelaget er fult dekket av settelaget. Se seksjon 13.7 for fysiske egenskaper og kornfordeling til settelaget.
14.11 Toppdekket og fugebredde
De permeable belegningssteinene kan legges med maskin eller for hånd avhengig av designet på dem. Informasjon om leggemønster, fugebredde og andre design- eller konstruksjonskrav før innhentes fra produsenten. I motsetning til konvensjonelle belegningsstein som krever 20-50 mm fuger mellom steinene, så avhenger kravene til fugebredde av steintypen. Toppdekket vibreres etter legging.

Figur 14.3 – Maskinlegging av belegningsstein av betong som er effektivt både for permeable dekker og konvensjonelle dekker. Bildet er fra Svinesund.
14.12 Fuging
Fugefylling og vibrering av fugematerialet ned i fugene gjøres etter at belegningssteinen er komprimert ned i settelaget, etter at leggingen av dekket er sjekket og etter at eventuelle justeringer er foretatt. Fugene må ikke fylles før dette.
Fugematerialet avhenger av type stein. Det anbefales å innhente informasjon fra produsenten om egnet fugemateriale. Den største partikkelen i fugematerialet må passe med fugebredden slik at de kommer nedi. Fugene må fylles helt opp for å sikre den strukturelle styrken. Det anbefales at inspeksjoner foretas i den første tiden etter legging og at fugene fylles opp hvis nødvendig.
For å minimere risikoen for skade og forurensning av overflaten, så anbefales det at overflaten på det permeable dekket er komprimert og fuget inntil 1 m fra leggekanten ved slutten av hver arbeidsdag.
Om nødvendig, er det tilgjengelig fugeforseglingsmateriale som er spesielt laget for å stabilisere fugematerialet og for å sørge for infiltrasjon av alt overflatevannet. Det er kun slike typer forsegling som bør brukes på permeable dekker. En bør alltid rådføre seg med fabrikanten av forseglingsmaterialet for å finne frem til riktig type og anvendelsesmetode. Det skal ikke brukes forseglingsmateriale beregnet for konvensjonell belegningsstein.