Teknologien rundt permeable dekker er demonstrert og bevist gjennom mange ti-år med vellykket bruk i Storbritannia, Tyskland og mange andre land siden midten av 1980-tallet. I Norge strekker erfaringene seg 10-15 år tilbake i tid. Erfaringer fra bruk av permeable dekker har vist at at de fungerer over lang tid selv med minimalt vedlikehold. Rutinemessig vedlikehold er ikke mer omfattende enn for tette dekker. I tillegg reduseres kravet til vedlikehold av rør og kummer under bakken.

15.1 Godkjenning og dokumentasjon

På tidspunktet denne veilederen ble utarbeidet (juli 2022), finnes det i Norge ingen bestemmelser om godkjenning av løsninger som permeable dekker. Nye lover og bestemmelser kan imidlertid bli innført.

Det anbefales at et permeabelt dekke overdrages med en beskrivelse av funksjon og utførelse. Alle designparametere og resultater fra designprosessen bør innsamles og dokumenteres i en systembeskrivelse. Dette bør omfatte:

  • Systemtype
  • Oppbygging og tykkelser
  • Strukturell, hydraulisk og vannkvalitet design
  • Designdetaljer
  • Utløpsmekanisme og eventuelle mengderegulatorer
  • Andre relevante opplysninger

En slik systembeskrivelse bør oppdateres under byggeprosessen slik at systembeskrivelsen også fanger opp utførelsen og blir som-bygget.

Dersom det permeable dekket er en del av et overvannssystem, anbefales det at det permeable dekket skrives inn som en del av en systembeskrivelsen.

I tillegg bør dokumentasjonen omfatte beskrivelse av forvaltning, drift og vedlikehold (FDV dokumentasjon).

15.2 Overflateinfiltrasjon

Et nylagt permeabelt dekke har en nærmest uendelig kapasitet til overflateinfiltrasjon. Over tid vil infiltrasjonsraten imidlertid reduseres som følge av at finstoff og organisk materiale avsettes i toppen av fugene. Forholdene stabiliseres imidlertid over tid, og forskning viser at permeable dekker, gjennom sin levetid, opprettholder en betydelig infiltrasjonskapasitet. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 9.10 og er oppsummert i figur 31.

Levetiden til permeable dekker er forventet å være tilsvarende som konvensjonelle dekker, mer enn 30 år. Det er en forutsetning at dimensjonering, fundamentering og oppbygging er korrekt utført, og at man har gode rutiner for vedlikehold.

Det er viktig at man søker å beskytte dekket mot forurensning fra avrenning av omliggende jordmasser. Det er også en fordel at man ikke bidrar til unødvendig fortetting av fugene ved å etablere rabatter og kanter med store mengder løvtrær som feller blader hver høst. Ikke minst må en sikre at dekket ikke strøs med fin sand eller grus på vinterstid, men at man i sine driftsrutiner spesifiserer at strøing skal skje ved bruk av samme masse som fugene er fylt med.

Permeable dekker følger enkle prinsipper, og mye er vunnet med å tenke logisk på omkringliggende faktorer som kan / vil forringe infiltrasjonskapasiteten eller som vil føre til et større vedlikeholdsbehov. Forslag til rutiner for vedlikehold og reparasjoner er beskrevet i kapittel 15.5.

15.3 Frost

Det er fristende å tro at telehiv kan være et problem tatt i betraktning den tilsiktede lagringen av vann innenfor konstruksjonens oppbygging. Dette er imidlertid ikke tilfellet, ettersom vannet dreneres ut av overbygningen før det får tid til å fryse. Dersom frysing mot formodning skulle oppstå, vil vannet normalt ikke fryse som en homogen væske. Vannet som fortrenges av den ekspanderende isen vil presses inn i det grove steinlaget, og dette hindrer at isen løfter dekket. Permeable dekker brukes derfor med suksess også i spesielt kalde klima.

Telehiv vil ikke forekomme dersom konstruksjonen er korrekt dimensjonert. Dersom konstruksjonen er full av vann og langvarig frysing forekommer (en kombinasjon som normalt er tilnærmet umulig ettersom konstruksjonen er utformet med tanke på rask drenering etter en nedbørshendelse), kan det dannes soppformet is i fugene mellom steinene på dekkets overflate etter hvert som vannet presses opp i poreåpningene i fugematerialet. Den eneste registrerte hendelse av denne typen oppsto i en midtveststat i USA, hvor vinterklimaet er langt strengere enn i Norge. Dette bør ikke være et problem i en riktig dimensjonert konstruksjon.

En bør merke seg at i et av de mest omfattende studiene av permeable dekkers funksjon, som ble foretatt i USA av Ferguson (2005), ble det ikke funnet noe eksempel på at et permeabelt dekke i kaldt klima hadde sviktet på grunn av frostskade. Dette inkluderte et eksempel med en 550 mm tykk konstruksjon som i et område med teledybde på inntil 1800 mm ikke hadde hatt noen nevneverdig deformasjon på 10 år. Det ble dessuten funnet at teledybden var mindre under permeable dekker enn under konvensjonelle tette konstruksjoner på grunn av konstruksjonens isolerende virkning.

Ovenstående harmonerer imidlertid relativt dårlig med de forutsetninger som frostsikring av veger og jernbane i Norge bygger på. For disse er det i telesikringen lagt inn en faktor 1,0 til 1,4 for økningen i frostdybden på grunn av konveksjon og lavt vanninnhold i åpne veg- og banefundamenter.

15.4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Permeable dekker har unike vinteregenskaper, spesielt når det gjelder årstider med tine/frysesykluser. Takket være hulrommene i fuger og oppbygging under steindekket, er det alltid kapasitet til at smeltevann får trekke direkte ned. Slik unngås det at smeltevann flyter utover en tett flate og fryser til is på nettene. Erfaringen etter 10-15 års bruk i Norge, er også at de permeable dekkene ser ut til å være bedre isolerte og at de ikke magasinerer så mye kulde som andre faste dekker. Det gjør at dekkene blir raskere snø- og isfrie enn de mer konvensjonelle løsningene.

Som ved alle andre løsninger vil rimfrost og regn som fryser på overflaten gi glatte partier. Snø som kjøres ned av bildekk før man rekker å brøyte, vil også kunne gi en glatt overflate.

Erfaringen er allikevel at det er flere fordeler ved bruk av permeable dekker når det gjelder sikkerhet til både gående og kjørende, enn det er ved øvrige løsninger.

15.5 Vedlikehold

Korrekt design, detaljering, fundamentering og konstruksjon er essensielt for å oppnå lang levetid og redusere vedlikeholdet til et permeabelt dekke. Følgende tema har vært omtalt i tidligere kapiteler:

  • Design og detaljering av omliggende landskap for å hindre at jord, slam og nedfall finner veien inn på et permeabelt dekke.
  • Hindring av jord og slam fra å komme inn i det permeable fundamentet og i det permeable toppdekket under og etter konstruksjon.
  • Sikring at fugene mellom belegningssteinene er fylt med korrekt fugemasse. I henhold til Statens Vegvesen håndbok V262 opprettholder en fuge sine tekniske egenskaper dersom den er mer enn 80% full. Mindre innsynkning av fugene krever derfor ikke handling.

Som tidligere nevnt, vil infiltrasjonskapasiteten for et permeabelt dekke av betongstein bli redusert over tid på grunn av opphopning av finstoff i fugematerialet, men kapasiteten stabiliseres med tiden. Det viser seg også at ytelsen til et permeabelt dekke ikke påvirkes i nevneverdig grad av mose eller ugress i fugene eller av visne blader på overflaten. Det er imidlertid bevist at infiltrasjonskapasitetene i de mange tilfeller er høyere enn nedbørsintensiteten, slik at det være tilstrekkelig infiltrasjon til å håndtere normale nedbørshendelser selv uten vedlikehold. Enkelte fabrikanter anbefaler å feie dekket to ganger hvert år for å forebygge tiltetting. Erfaring fra mange prosjekter viser imidlertid at dette sjelden gjøres, og det permeable dekket fortsatt fungerer.

Generelt sett, så vil eventuelle problemer med et permeabelt dekke avsløres på overflaten ved at vann samler seg (permeabilitetsproblem) eller ved belegningsstein som er skadde eller har beveget seg (strukturproblem). Er disse symptomene fraværende, så er det ikke nødvendig med reparasjon.

Vedlikeholdsrutinger for andre dekker kan også anvendes for permeable dekker:

Visuell inspeksjon. Dette bør foretas og dokumenteres i forbindelse med vedlikeholdsbesøk. Dannelse av vannpytter på overflaten er nesten helt sikkert en indikasjon på utilstrekkelig infiltrasjon og at fugene / hulrommene kan ha behov for feiing eller, i ekstreme tilfeller, utskifting. Inspeksjon av rørføringer og anordninger for vanmengdekontroll bør også gjennomføres.

Feiing. Dette omfatter børsting av overflaten. Sugekraft og hastighet / vinkel til børstene bør testes for å finne frem til innstillinger der fugene både renses og bevares. Feieintervallet kan være det samme som for andre dekker for å passe inn i rutinene. Det kan være årlig eller basert på oppsamling av silt og smuss.

Luking av ugress. Kraftig vekst av ugress, spesielt hvor det ikke er trafikk) kan håndteres med kokende vann eller damp, brenning med gassflamme eller tillatt ugressmiddel.

Vintervedlikehold. Dersom det brukes strøsand, skal denne være av samme beskaffenhet og kornstørrelse som fugematerialet. Dermed vil strøsanden bidra til at fugene fylles opp og vedlikeholdes. Dersom det brukes vanlig salt til tining av snø og is, kan det benyttes uten bivirkninger på det permeable dekker. Hurtigvirkende salt som har en funksjon ned mot – 50 grader, er eksplosivt ved lave temperaturer og kan skade den fine overflaten på belegningssteinene. Generelt sett krever permeable dekker mindre vintervedlikehold enn tette dekker.

Finstoff fra omliggende områder. Det er avgjørende at jord og andre fine materialer forhindres fra å tilsmusse dekkets overflate, for eksempel med riktig detaljplanlegging av ytterkantene som vist i Figur 33. Hvis risikoen for avrenning fra omliggende områder ut på det permeable dekket ikke kan elimineres, så bør risikoen for tilslamming reduseres ved hjelp av regelmessig feiing. Feieintervallet bør defineres ut fra visuell inspeksjon av overflaten, spesielt etter kraftig nedbør.

Trær og busker. Dersom vegetasjonen plantes tett ved det permeable dekket, så bør type vekster defineres med omhu. Et permeabelt dekke under eller nær trær og busker krever oftere feiing for å opprettholde infiltrasjonskapasiteten på overflaten.

15.6 Reparasjon av fuger

Over tid bør det tas høyde for å håndtere eventuelle problemer med permeabilitet eller struktur som kan oppstå.

Dannelse av vannpytter på overflaten er nesten helt sikkert en indikasjon på utilstrekkelig overflateinfiltrasjon. Problemer med permeabilitet behøver kun å håndteres når det samler seg en betydelig mengde vann på overflaten og dermed er blitt et betydelig problem. Dersom dekket skulle bli fullstendig tett, kan det være mulig å rehabilitere det ved hjelp av en gatefeiemaskin. Tester foretatt i Storbritannia og Frankrike har vist at spyling og bruk av en gatefeiemaskin er mer effektivt enn en kost og gatefeiemaskin når det gjelder å fjerne slam fra fugene mellom steinene. Tester har vist at en mekanisk børste med sug med fordel kan innstilles med en vinkel på 30 grader. Fugene eller åpningene skal gjenfylles med korrekt fugemateriale og komprimeres.

15.7 Strukturell reparasjon

Som beskrevet i kapitel 5.4, så bør nedgravd infrastruktur lokaliseres utenfor de permeable dekker eller i infrastrukturkorridorer for å unngå skader dersom det er nødvendig med tilgang til infrastrukturen. Det kan imidlertid ha vært situasjoner der dette ikke var mulig og det kan oppstå behov for graving. Det kan også være nødvendig å reparere det permeable dekket på grunn av strukturelle skader.

I likhet med konvensjonelle dekker av betongstein, anses svanker og brudne eller ødelagte steiner å være skadelig for dekkets funksjonsevne eller en risiko for brukerne, og medfører behov for iverksetting av passende utbedringstiltak. I motsetning til andre overflatedekker så kan reparasjonsarbeider på permeable dekker og tette dekker med belegningsstein utføres uten at en kan se det etterpå.

Vær oppmerksom på følgende når det utføres reparasjoner eller endringer i det permeable dekket:

Avklaringer før arbeidet begynner

  • Er det permeable dekket etter system A eller system B (dyp eller delvis dyp infiltrasjon) eller er det system C (ingen dyp infiltrasjon)? Dette vil påvirke hvordan vannet håndteres gjennom dekket og hvordan eventuelle vannmengder oppstrøms kan håndteres.
  • Hva er tykkelsen på bærelaget og forsterkningslaget? Dette vil påvirke hvordan åpningen inn demmes slik at arbeidet kan utføres uhindret.
  • Vurder området som skal graves opp. Tenk over hellingen på skråningen og hvilken støtte eller oppdemming som er nødvendig.

Åpne dekket

  • Fjern de permeable belegningssteinen på samme måte som konvensjonelle belegningsstein og legg dem til side.
  • Fjern settelaget.
  • Foreta den nødvendige gravingen uten å skade eventuelle geotekstil eller geogrid lag. Hvor de er lagt, skjæres de forsiktig langs kantene og fjernes.
  • Vurder skråningsvinkelen da det kan være nødvendig å foreta graving på et større område enn planlagt. Det er ikke ønskelig at massene i fundamentet raser ut. Om nødvendige må det plasseres nødvendig støtter eller barrierer.
  • Utgravingen vil påvirke hvordan vann i fundamentet håndteres. For eksempel vil en utgraving der vannet passerer på begge sider, være akseptabel. Imidlertid vil en grøft som krysser en kjørevei kunne føre til store vannansamlinger og det kan være behov for å montere rør som kan transportere vannet videre.

Gjenoppbygging

  • Eventuelle støtter og barrierer må fjernes før eller under gjenoppbyggingsarbeidet.
  • Gjenoppbyggingen må sikre at den hydrauliske ytelsen til det permeable dekket opprettholdes.
  • Kun tilsvarende masser som tidligere skal benyttes i forsterkningslaget, bærelaget og settelaget.
  • Komprimering må være utført forskriftsmessig.
  • Erstatt geomembraner, geotekstiler, geogrids og lignende med tilsvarende materialer som opprinnelig. Disse må knyttes sammen med de eksisterende materialer på en god måte. Er det et system C dekke med tett membran i bunn, så må denne sveises for å sikre at den er tett.
  • Komprimer de enkelte lag til den korrekte tykkelse
  • Legg ut fortrinnsvis belegningssteinene som tidligere ble lagt til side tidligere. Alternativt kan det benyttes kompatible erstatningsstein.