
Figur 3.1 – Permeabelt dekke av belegningsstein i betong. Foto: Asak Miljøstein AS
På tette dekker vil regnvann renne på overflaten mot det laveste punkt. Her er det ofte montert en sluk som fanger opp regnvannet og leder det videre til rør for å fjerne det så raskt som mulig. Under ekstreme forhold er ikke kapasiteten i ledningsnettet god nok til å håndtere store mengder overvann med høy intensitet. Siden vannet og forurensningene raskt ledes videre, kan det føre til overbelastede avløp, forurensede bekker og elver, samt flom.
Et permeabelt dekke av belegningsstein i betong er et plant overflatedekke som tåler trafikk samtidig som det fungerer som et lokalt overvannstiltak. Det lar vannet trenge gjennom overflaten via fuger eller huller og ned i oppbyggingen som består av steinmaterialer uten finstoff. Her oppmagasineres vannet før det slippes sakte ut, enten ned i grunnen eller til neste trinn av i overvannssystem. Samtidig fjernes også silt og forurensinger fra vannet og håndteres i konstruksjonen.
Et permeabelt dekke har dermed tre hovedformål:
- å fungere som en hard og plan overflate som tåler trafikkbelastning
- å fungere som et LOD-tiltak.
- å fungere som et rensetiltak
Det er noen klare fordeler ved permeable dekker:
- Fordrøyer flomtopper ved intensiv nedbør. Det avlaster overvannssystemet
- Muliggjør opp til 100 % infiltrasjon av overvann
- Reduserer eller eliminerer behovet for rør og kummer for overvann
- Eliminerer stående vann på overflaten
- Har en styrke som tilsvarer konvensjonelle dekker
- Bidrar til en naturlig vannbalanse mellom luft og jord og reduserer «heat island» effekten
- Bidrar til å opprettholde grunnvannsnivået
- Bidrar til rensing av overvann ved å fange opp skadelige partikler
- Stimulerer tilveksten av mikroorganismer
- Øker graden av biodegradering
Det er tre hovedsystemer for å håndtere vann i konstruksjonen til et permeabelt dekke, kjent som system A, B og C. Det er viktig å velge det rette system for et spesifikt prosjekt og lokale betingelser.
3.1 System A – Total dyp infiltrasjon

Figur 3.2 – System A, total dyp infiltrasjon
System A lar alt vannet som faller på dekket filtrere gjennom fugene eller åpningene i betongsteinene og passere gjennom oppbyggingen og til slutt ned i grunnen.
System A kan brukes der grunnen har god infiltrasjonskapasitet, tilstrekkelig til å kunne infiltrere dimensjonerende nedbør. System A kalles også “Null utslipp” ettersom det ikke slippes ut noe vann til det tradisjonelle overvannssystemet. Dermed elimineres behovet for rør og grøfter, og kostnadene reduseres.
3.2 System B – Delvis dyp infiltrasjon

Fig 3.3 – System B, delvis dyp infiltrasjon
I System B legges det inn dreneringsrør i det permeable forsterkningslaget. Mindre nedbør vil infiltrere til grunnen og i praksis utgjør det en stor del av nedbørstilfellene. Ved større nedbørstilfeller vil noe vann infiltreres til grunnen, mens det overskytende vann dreneres til andre deler av overvannssystemet, som for eksempel til ledningsnettet, bekker eller vassdrag.
System B kan brukes der grunnen har noe infiltrasjonskapasitet, men hvor infiltrasjonskapasiteten ikke er tilstrekkelig til å kunne infiltrere dimensjonerende nedbør. Systemet krever at grunnen ikke mister sin stabilitet når den blir vannmettet over lengere perioder.
3.3 System C – Ingen dyp infiltrasjon

Fig 3.4 – System C, ingen dyp infiltrasjon
System C sørger for fullstendig oppsamling av vannet i oppbyggingen ved hjelp av en underliggende tett og fleksibel membran. Den er lagt på de stedlige masser under forsterkningslaget og opp langs sidene på det permeable forsterkningslaget, slik at det danner et lagringsbasseng. Det kan også fungere som en underjordisk fordrøynings- og lagringsmagasin. Det legges dreneringsrør i bunnen av forsterkningslaget som på egnede steder føres gjennom den tette membranen for å lede vannet videre til andre deler av overvannssystemet, som for eksempel ledningsnettet, bekker eller vassdrag.
System C kan brukes der det ikke er ønskelig å infiltrere til grunnen, for eksempel i områder med kvikkleire, vannforekomster, forurensninger, svak styrke når grunnen blir mettet med vann, høy grunnvannsstand osv.
System C er også velegnet for områder med risiko for forurensning på overflaten, ettersom det hindrer forurensende stoffer fra å trekke videre ned i grunnen, hvor de til slutt kan føres til grunnvannet.
3.4 Toppdekket
Permeable dekker med belegningsstein oppnås ved å utvide fugene med forstørrede avstandsknaster langs siden av hver betongstein, eller som åpninger eller utsparinger i steinen. I noen tilfeller legges det avstandsklosser mellom konvensjonelle belegningsstein.
Figur 3.5 – Medlemmene i Betong Fokus produserer ulike typer permeable dekker i betongstein. Beskrivelser er å finne på selskapenes hjemmesider.
Fuger og åpninger fylles i etterkant med et egnet fugemateriale. Kornstørrelse og type fugemateriale kan være spesifikke for hver type belegningsstein og en bør rådføre seg med leverandøren eller produsenten for ytterligere veiledning. Uansett vil fugematerialet bestå av bestemt korngradering uten finstoff. Konvensjonell fugesand er for tett og derfor ikke egnet.
3.5 Oppbygging
I Norge konstrueres oppbyggingen normalt med knuste steinmaterialer uten finstoff. Det er imidlertid flere systemer på markedet som erstatter det permeable forsterkningslaget og som kan innarbeides i permeable dekker.
Eksempelvis kan de bestå av gitterplast; celleformede enheter som er sammenføyet for å danne en struktur som erstatter noe av eller hele det permeable forsterkningslaget, avhengig av forventet trafikkbelastning. Disse kan gi høyere lagringskapasitet som kan være gunstig for oppsamling av vann. De kan derfor være velegnet i tilfeller der røtter til trær trenger plass og tilgang til vann. I noen tilfeller kan de også bidra til å redusere tykkelsen på oppbyggingen.
I konstruksjoner på tak eller på grunn med lav stabilitet kan det benyttes knuste lettklinker, glasopor eller knust lava i oppbyggingen. Dette er lette masser som også kan stabilisere grunnen.