5. Arealplanlegging

Et permeabelt dekke er en tilpasningsdyktig løsning som kombinerer drenering og harde overflater for et bredt spekter av anvendelser, inkludert områder med tung trafikkbelastning, i alle typer prosjekter, enten nye eller ettermontering.

De tre systemene for permeable dekker fører til at permeable dekker kan legges stort sett overalt. Valg av system må gjøres ut fra de lokale forholdene.

Permeable dekker er nyttige som første del av et overvannsystem som kan bestå av forskjellige overvannsløsninger. De kan imidlertid også benyttes isolert eller som en frittstående løsning for å forbedre konvensjonelle overvannssystemer.

Samtidig vil de bidra til å skape et karakteristisk preg på en utbygging. For å få mest mulig ut av de multi- funksjonelle fordelene til permeable dekker, anbefales det å benytte en helhetlig tilnærming til landskapsdesign, prosjektering og utførelse.

 

5.1 Lover, regler og veiledere

Arealplanleggere må forholde seg til en rekke lover og regler. Noen av disse er:

• I byggteknisk forskrift TEK17 anbefales det at kommunen setter krav til minste uteoppholdsareal inklusivt lekeareal i reguleringsbestemmelsene (Direktoratet for byggkvalitet, 2017). Uteoppholdsareal er de delene av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering.
• Det kan også settes krav til universell utforming (Direktoratet for byggkvalitet, 2013). Universell utforming er et begrep innen samfunnsplanlegging, design og arkitektur og den grunnleggende ideen er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne.
• Det kan også være krav om blågrønn faktor som stimulerer til bruken av vegetasjon og vann. Dette tema er nærmere omtalt i kapittel 5.2

 

5.2 Blågrønn faktor

Tradisjonell bygging utfordrer forholdet mellom det grå (harde flater), det grønne (vegetasjon) og det blå (vann). For å stimulere til økt bruk av vegetasjon og vann, er det innført et prinsipp om blågrønn faktor.

Blågrønn faktor (BGF) er en beregningsmetode som stimulerer til at vegetasjonselementer og løsninger for åpen overvannshåndtering innlemmes tidlig i planleggingen av et byggeprosjekt. Bruk av blågrønn faktor bidrar til økt bruk av naturbaserte løsninger som kan gi sunnere omgivelser, mer biologisk mangfold og mer robust overvannshåndtering. Når det stilles krav ved bruk av BGF-faktor i en plan eller i en avtale, fører det til at det velges løsninger i tiltaket eller prosjektet som bidrar til å tilfredsstille BGF-kravet.

Naturbaserte løsninger er i Horizon 2020 programmet fra EU definert som «handlinger og tiltak som er inspirert av, støttet av eller kopiert fra naturen». Permeable dekker regnes som en naturbasert løsning siden det er en naturlig prosess som etterlignes. Infiltrasjonen fra overflaten skjer etter de samme prinsippene som et jord- eller grasdekke.

Det er flere standarder for beregning av blågrønn faktor. Standard Norge har utgitt NS 3845:2020 – Blågrønn faktor, beregningsmetode og vektingsfaktorer (Standard Norge, 2020). Jo høyere vektingsfaktoren er, jo mer bidrar arealet til blågrønn faktor. I beregningen kan det benyttes en vektingsfaktor på 0,3 for et permeabelt dekke. Til sammenligning vil overflater med vegetasjon ha en vektingsfaktor på 0,2–1,0 mens tette flate vil ha en vektingsfaktor på 0,0.

Oslo kommune har en egen standard for beregning av blågrønn faktor – Blågrønn faktor, veileder byggesak (Fremtidens byer, 2014). Også her gis det en vektingsfaktor på 0,3 for harde overflater med permeabilitet. Her har overflater med vegetasjon en vektingsfaktor mellom 0,2 og 1,0 avhengig av jordtykkelse.

 

5.3 Korridorer for infrastruktur

Det er ikke nødvendig at alle dekkene i et område er permeable, ettersom permeable dekker er i stand til å håndtere overflatevann fra tilknyttede tette overflater, inklusive tak, basert på et estimert forholdstall på 2:1 tett: permeabelt.

Denne tilnærmingen kan også slik at den blir en del av planløsningen, både visuelt og teknisk. For eksempel kan en sentral kjørebane med tett dekke være visuelt differensiert fra permeable dekker på parkeringsplasser. Kjørebanen kan også legges litt høyere slik at avrenningen fra kjørebanen skjer mot de permeable dekkene.

Alternativt kan også områder med tett dekke benyttes som gangfelt, klart differensiert fra områder med permeable dekker, som er forbeholdt kjøretøy.

Det er ikke et krav, men det anbefales å utforme arealplanen eller utomhusplanen slik at offentlige infrastruktur som vann-, strøm og kloakk lokaliseres innenfor områder med tett dekke eller randsoner. Dette er for å minimere behovet for å grave og legge et permeabelt dekke på nytt dersom infrastruktur skal repareres eller ny infrastruktur legges.

 

 

Figur 5.3 – Tverrsnitt som viser hvordan infrastruktur er lagt i en overgang

Arealene kan for eksempel designes slik at veier og parkeringsplasser dekkes med en kombinasjon av permeable dekker og konvensjonelle tette dekker, der ledninger legges i områder med tett dekke. Hvis dette ikke kan unngås, anbefales det å avsette areal til avgrensede grøfter som kan åpnes med minst mulig forstyrrelse av de permeable dekkene. Grøftene konstrueres som et konvensjonelt fortau eller vei.

 

 

5.4 Skrånende flater

Et permeabelt dekke legges alminneligvis flatt for å sikre god overflateinfiltrasjon. Imidlertid kan det være fornuftig med et svakt fall på f.eks. 0,5 % for å sikre avrenning i tilfelle det permeable dekket er dekket med is eller et blitt tettet igjen med finstoff.

Det kan i noen tilfeller være ønskelig å bygge permeable dekker også på steder med skrånende terreng. Maksimal helning på dekkets overflate bør da være cirka 5 % (1:20) for å unngå at vannet strømmer over overflaten uten å trenge inn i fundamentet.

På skrånende flater bør man ta forholdsregler for å forhindre at vannet i det permeable forsterkningslaget samler seg på det laveste punktet og derved reduserer lagringskapasiteten. Detaljene er nærmere beskrevet i kapittel 11.7.

 

5.5 Drenering fra tette overflater til permeable dekker

En av styrkene til permeable dekker i betongstein er evnen til å håndtere avrenning fra tilstøtende område med tett dekke av belegningsstein eller asfalt. Det kan også være avrenning fra tak. For eksempel kan parkeringsplasser etableres med permeabelt dekke. Avrenningen fra en tett flate kan da ledes til det permeable dekket. Vannet bør imidlertid spres så mye som mulig over det permeable dekket. Forholdet mellom tett dekke og permeabelt dekke bør som en tommelfingerregel begrenses til ca 2:1. For eksempel, hvis det totale areal som skal dreneres er på 1500 m², så kan 1000 m² være tett og 500m² være permeabelt.

 

Hovedårsaken til at forholdet bør begrenses til 2:1 er at tilførselen av fine partikler og dermed risikoen for tetting av overflaten kan bli for stor. Dette avhenger dog av de stedlige forhold. Dersom vannet fra det tette dekket passerer et tiltak eller en installasjon som fjerner finstoff (for eksempel et sandfang), så kan forholdet fravikes.

 

Det må imidlertid også sikres at oppbyggingen under selve dekket har tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere vannet både fra eget og fra tilstøtende området. Se kapittel 9 for flere detaljer.

 

5.6 Trær og beplantning

Permeable dekker kan være nyttige når det er behov for en hard overflate i nærheten av trær eller annen beplantning. De lar luft og vann komme i jorden, noe som er gunstig for vegetasjonen. Dog er det viktig å huske på at blader, greiner og annet organisk kan samle seg på overflaten av det permeable dekket og tette det igjen. Da vil hyppig renhold være nødvendig.

 

Det er imidlertid lite kunnskap om virkningen av tilførsel av luft og vann til røttene, potensielle skader fra røttene og påvirkningen på drift og vedlikehold.

 

5.7 Flomvei

Utformingen av permeable dekker må også ta hensyn til vannets strømningsveier på overflaten dersom dimensjonerende kapasitet overskrids. Flomveier må planlegges for å imøtekomme ekstreme hendelser. Det bør unngås å benytte permeable dekker der det er planlagt flomvei. Det er fordi en flomsituasjon ofte vil tilføre mye slam og finstoffer som kan føre til tetting av dekket.

Vannet ledes bort fra bygninger og annen infrastruktur for å unngå skader. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å benytte et parkeringsareal som oversvømmelsesareal, også selv om den har et permeabelt dekke. For en slik situasjon bør det innarbeides tiltak for å begrense tilførselen av finstoff.

 

5.8 Nærhet til bygninger

Et permeable dekker kan legges inn til bygninger på samme måte som et gras- eller grusdekke. Dersom det er forhold rundt bygningskonstruksjonen eller de stedlige massene begrenser hvor mye vann det bør tilføres, så bør avstanden mellom veggen og det permeable dekket vurderes. I slike tilfeller trekkes det permeable dekket tilbake fra husveggen med 5 meter eller mer.

Dersom man har lagt til rette for et konsentrert utløp (for eksempel fra et tak nedløp) til et permeabelt dekke, så bør dette være tilstrekkelig langt borte til å unngå at bygningens stabilitet påvirkes.

 

5.9 Ikke-anbefalte anvendelser

Et permeabelt dekke vil ikke være egnet for situasjoner der dekket blir utsatt for tung slambelastning fra planlagt bruk av området (eksempelvis støvende virksomhet, lagring av sagspon og jord, virksomhet som resulterer i søl).

Dersom grunnen inneholder kvikkleire som kan bli ustabilt eller grunnvannsforekomster, så kan det være aktuelt å benytte et system C dekke, som har tett duk i bunnen. Det samme er tilfellet hvis det lagres materialer eller gjenstander på overflaten som inneholder forurensende stoffer.